Dessverre måtte jeg trekke meg i siste liten fra en panelsamtale jeg skulle vært med på under Protestfestivalen denne helgen. Jeg vil ikke sitte i samme panel som Pål Steigan. Dette er grunnen.
Noen har kanskje fått med seg at jeg skulle delta i panelet «Gåten Putin» under Protestfestivalen i Kristiansand denne helgen.
Jeg regner ikke med at det ville bli noen valfart for å høre på meg, men til de få som hadde gledet seg og de som eventuelt har lurt på hva jeg gjorde i panelet må jeg dessverre komme med følgende beskjed: Jeg har trukket meg.
Det er min egen skyld at det skjer under en uke før jeg skulle vært på scenen. Det var nemlig først for noen dager siden at jeg leste programmet for å begynne å forberede meg, og oppdaget at en av de andre deltakerne var Pål Steigan.
I hvert fall siden 2013 har nettstedet Steigan.no vært den viktigste sprederen av russiske propagandafortellinger i Norge. I farten kommer jeg ikke på et eneste tema der det ikke har lagt seg på samme linje som RT og andre russiske statsmedier: Ukraina, Syria, Belarus, drapsforsøket på den russiske eks-agenten Sergej Skripal, og til og med koronapandemien og tiltakene mot den.
Kildene til Steigan har i mange tilfeller vært de samme statsmediene og russiske proxy-medier, det vil si nettsteder og blogger som tilsynelatende ikke har direkte tilknytning til den russiske staten, men som i virkeligheten er russiskregistrerte og sprer de samme fortellingene, samt vestlige, Kreml-vennlige nettsteder.
Steigan har også publisert tekster av flere kjente russiske propagandister som ble plukket opp fra konspirasjonsverdenen samtidig med Russlands intervensjon i Syria for å diskreditere og angripe hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene og så tvil om gassangrepene til Russlands protesje Bashar al-Assad. Flere av de samme propagandistene var også gjester på en konferanse Steigan arrangerte i Oslo i 2019.
En av dem, Eva Bartlett, befinner seg nå i Øst-Ukraina der hun rapporterer for blant andre Steigan og russiske RT. Bartlett har blant annet besøkt Mariupol og gitt uttrykk for at vestlige mediers beskrivelse av ødeleggelsen av byen er propaganda og at det som har skjedd, i virkeligheten var ukrainske nazisters verk.
Siden invasjonen i februar har Steigan fortsatt å videreformidle russiske propagandafortellinger. Krigen i Ukraina skyldes NATO og det USA-styrte «statskuppet» i Ukraina i 2014, russisktalende har blitt utsatt for omfattende overgrep i Øst-Ukraina, og Ukraina var i gang med en storoffensiv mot de to opprørsrepublikkene da Russland grep inn mot en eksistensiell trussel både mot befolkningen i Øst-Ukraina og selve Russland. Altså nøyaktig det samme budskapet som har kommet fra Vladimir Putin siden Russland anerkjente de to russiskkontrollerte «republikkene» i Donetsk og Luhansk noen dager før invasjonen.
Det som skjer i Ukraina er uten sidestykke i vår del av verden etter andre verdenskrig. Mange titalls tusen mennesker har mistet livet bare i Mariupol. Mennesker som fortsatt ville vært i live og i ferd med å vende tilbake til jobb og skole etter sommerferien, hvis det ikke hadde vært for Putins invasjon for litt over et halvt år siden. Og trolig kvalifiserer krigen som et folkemord, i alle fall hvis vi legger FNs definisjon til grunn. Flere hundre tusen ukrainere har blitt tatt med til Russland, med og mot sin vilje. Blant dem barn som blir plassert i russiske familier, og slik fratatt sin ukrainske identitet. I tillegg kommer den massive undertrykkelsen i Kherson og andre okkuperte områder som jeg har fulgt nesten daglig i perioder det siste halvåret. Målet er å gjøre territoriet og befolkningen russiske, slik de egentlig er ifølge Vladimir Putin.
Jeg vil ikke gi Pål Steigan troverdighet og respektabilitet ved å dele et podium med ham.
Noen vil sikkert kalle dette «cancel culture». Det er jeg uenig i. Jeg har ikke — og vil heller ikke — oppfordre festivalen til å fjerne Steigan fra panelet. Men jeg tar meg friheten til å «kansellere» meg selv.
Andre vil synes det er arrogant å nekte å diskutere med folk jeg er uenig med. Men dette handler ikke om uenighet. Hadde Steigan for eksempel vært en forsker eller kommentator som var imot våpenhjelp til Ukraina eller uttrykte forståelse for det russiske perspektivet, ville jeg rett og slett ha forberedt meg godt og kanskje fortsatt diskusjonen over et glass etterpå. I alle fall så lenge vedkommende forholdt seg til allment aksepterte fakta og kilder.
Men det er akkurat det Steigan ikke gjør. Flere av kildene hans må betraktes som ren desinformasjon. Alternative «fakta» ment å underminere det arbeidet tusenvis av seriøse journalister, menneskerettsorganisasjoner og humanitære organisasjoner gjør for å dekke og dokumentere krigen. Og i siste instans ment å undergrave støtten til Ukraina i Norge og resten av verden. Det går ikke an å diskutere med et så forskjellig utgangspunkt.
Men her har jeg jo en enestående sjanse til å «ta» Steigan, vil andre igjen si. Men litt for mange i publikum risikerer å sitte igjen med inntrykk av at det er delte meninger om Putin-regimet og krigen i Ukraina, at Steigans kilder og de russiske propagandamediens er like gode og troverdige som mainstream-mediene ,og at sannheten trolig ligger et sted midt mellom. Noen kan til og med sitte igjen med det inntrykket at Steigan «vant» debatten fordi han tilsynelatende kunne svare på alt med nye påstander som ikke lot seg faktasjekke der og da.
Jeg beklager, men dette kan jeg ikke være med på. Jeg er lei for at jeg ikke trakk meg i all stillhet tidligere, og ønsker arrangørene en vellykket festival. Og jeg kan fortsatt ses og høres i et annet panel klokka to lørdag.