En liten “sneak peek” på en kronikk som skal trykkes i slutten av påsken.
Først litt konstekst: Den statseide TV-kanalen RT (tidligere kjent som Russia Today) eies av nyhetsbyrået RIA Novosti, og har siden 2005 vært en viktig stemme for russiske myndigheter. Ved første øyekast kan den oppfattes som Russlands svar på BBC World, Al-Jazeera og andre internasjonale satellittkanaler som er tilgjengelige verden over, og som tilbyr nyheter og aktualitetsprogrammer døgnet rundt.
På samme måte som Al-Jazeera skal den tilby et alternativt perspektiv på verden enn det rådende vestlige. Men budskapet er ikke så mye «Russland er bra» som «Vesten er dårlig», eller snarere «like dårlig». Mye av innholdet er reportasjer om politisk uro, dårlig håndtering av problemer fra myndighetenes side og halvapokalyptiske advarsler om en nær forestående samfunnskollaps.
Og konspirasjonsteorier. Kanskje som et mottrekk til hvordan vestlige medier ofte intervjuer russiske dissidenter når temaet er Russland, har RT i mange år gitt en stemme til «vestens dissidenter» – høyreekstremister, kontroversielle og diskrediterte akademikere, og konspirasjonsteoretikere. Bland dem Eva Bartlett og Patrick Henningsen som har vært omtalt her før, og kjente navn som Alex Jones og den tyske nynazisten Manuel Ochsenreiter.
I USA har kanalen i hvert fall bidratt til å øke den politiske polariseringen, selv om det er usikkert hvor mange seere den faktisk har. Og mye tyder på at dette bare vil fortsette selv om Donald Trump ikke lenger er president.
………..
«Som situasjonen før et folkemord»
Den russiske propagandakanalen RT fortsetter å puste til frykt og konspirasjonsteorier
Natt til 10. juli 2016, ble 27 år gamle Seth Rich skutt ned og drept i nærheten av hjemmet sitt i Washington, DC. Mye tyder på at han ble offer for et ransforsøk. Drapsmannen ble aldri funnet.
Seth Rich var bare ett av 138 drap i den amerikanske hovedstaden dette året. Men det var det eneste som raskt ble utgangspunkt for en hel industri av konspirasjonsteorier: Rich hadde nemlig nylig begynt å jobbe i demokratenes valgkamporganisasjon. Kunne han ha blitt tatt av dage for at han ikke skulle avsløre planer om valgfusk? Kanskje på ordre fra Hillary Clinton selv?
Selvbestaltede «journalister» og «etterforskere» kastet seg over familien. Som ikke fikk det lettere av at Roger Stone og andre ledende figurer i Trumps valgkamporganisasjon og i det republikanske partiet, kom med lignende spekulasjoner. Noe som viste hvordan den høyreorienterte konspirasjonskulturen var i ferd med å bli integrert i det republikanske partiet.
Seth Rich gikk raskt fra å være medarbeider, til å være et ledende medlem i demokratenes nasjonalkomite. Familie og venner forsøkte å takle sorgen og oppmerksomheten ved hjelp av makaber humor. De «spøkte» om at Rich ville være forfremmet til Hillary Clintons visepresidentkandidat i løpet av noen uker.
Konspirasjonsteoriene fikk ekstra oppmerksomhet av en urelatert hendelse: Fire dager etter drapet overleverte det som etter alt å dømme var russiske hackere, et stort antall stjålne eposter fra det demokratiske hovedkvarteret til varslerorganisasjonen Wikileaks. Epostene røpet forsøk på å svekke kandidaturet til Bernie Sanders, og ble svært pinlige for demokratene. I tillegg satte de i gang konspirasjonsteorier om «Pizzagate», at referansene til «pizza» i epostene avslørte en overgrepsring i det demokratiske partiet. Altså en av forløperne for Qanon-fenomenet.
Julian Assange og Wikileaks bidro kraftig til å styrke spekulasjonene, da Assange mer enn antydet i et intervju at Seth Rich var kilden til epostene, og at det var derfor han var blitt drept. Assange tilbød også 20 000 dollar for informasjon om drapet. Wikileaks fulgte også opp med flere sarkastiske Twitter-angrep mot Seth Richs familie da disse på et tidspunkt ikke orket mer, og bad om hjelp til å håndtere media.
Også de russiske propagandakanalene Sputnik og RT kom raskt på banen. Fra et russisk perspektiv var drapet og konspirasjonsteoriene avgjort en gyllen anledning til å avlede oppmerksomhet fra sin egen rolle. Selv den russiske ambassaden i London omtalte Seth Rich som «Wikileaks-informant» i en Twitter-melding.
I en rekke kommentarartikler om saken på RT, ble det hevdet at «Rich-sporet» var langt mer interessant enn «konspirasjonsteorien» om russiske hackere, og at Seth Rich skulle ha vitnet få timer etter at han ble drept. Mange av kommentarene var signert av Robert Bridge, fast bidragsyter til Russia Insider. Et grovt antisemittisk nettsted, som til tross for navnet vanligvis anses som en del av alt-right-bevegelsen.
RT og konspirasjonsverdenen har i mange år utgjort et «økosystem» der man siterer, lenker og henter saker fra hverandre. Ved å vise til vestlige alternativmedier som kilder, slipper RT å fremstå som opphav til drøye påstander. For vestlige konspirasjonsteoretikere, alt-rightere og ekstremister som blir utropt til «analytikere», «journalister» og «eksperter», betyr dette økt troverdighet og et mye større publikum.
I noen tilfeller ser det også ut til å dreie seg om sympati for et land og regime som fremstår som en konservativ motmakt mot forhatte vestlige «dypstater»: Da den amerikanske «konspirasjonskongen» Alex Jones og den russiske filosofen og ytre høyre-ideologen Aleksandr Dugin fra 2017 møttes til «toppmøte» på nettstedet Infowars i 2017, erklærte de seg skjønt enige om at både Trump og Putin var forkjempere for tradisjonelle, kristne verdier og selvstendige nasjoner, og at den felles fienden var globalistene.
Russland har selvsagt hverken ansvaret for at Trump ble valgt eller for polariseringen og veksten i konspirasjonstro i USA. Samtidig er det liten tvil om at RT i mange år har bidratt til å forsterke fortellingen om en «sump» bestående av et korrupt statsapparat, mainstream-media, og det demokratiske partiet. En fortelling Trump har spilt på siden han først stilte til valg.
Og i tiden før presidentvalget i november, bygde både nyheter og kommentarartikler opp under frykten for valgfusk. På Twitter har kontoer tilknyttet russiske Internet Research Agency både sendt ut og retweetet meldinger som promoterte Qanon-fenomenet. Etter valget bygget RT opp under Trumps påstander om valgfusk med nyhetssaker og kommentarer. Amerikanske kongressmedlemmers fordømmelse av valgfusket i Belarus, ble møtt med «whatabaoutism»: Valget i USA var jo også omstridt.
Siden innsettelsen har RT brukt mye tid på å formidle et narrativ om Biden og demokratene som del av «etablissementet» som nå er tilbake, og som vil ha hevn. Både den politiske polariseringen, økningen i konspirasjonstro og til slutt stormingen av Capitol skyldes demokratenes langvarige angrep på Trump, ikke presidentens lefling med konspirasjonsteorier.
Nå står USA foran en «utrensking», hevdes det. Trump-lojale politikere skal fratas politiske rettigheter, mens de store teknologiselskapene stopper all dissens. Behovet for å «gjenopprette en felles virkelighet» som flere har tatt til orde for, blir gjort til et ønske om å opprette et orwellsk «sannhetsministerium». Kritikk av konspirasjonsteoriers rolle, kontres med at det er demokratene og liberale medier som snakker om russiske påvirkningsforsøk, som er konspirasjonsteoretikerne. Enkelte kommentatorer sammenligner endog situasjonen med tiden før et folkemord, og forvrenger advarsler mot høyreekstreme grupper til at «krigen mot terror» nå skal tas hjem til USA, og settes i verk mot Trump-tilhengere. Kanskje til og med alle de 74 millionene som stemte på ham.
I et klima der mange advarer mot en fortsatt sterk rolle for den høyreorienterte konspirasjonskulturen, skal frykt og polarisering styrkes ytterligere.