Kremls mann i Tyskland

(Publisert i Vårt Land 28.08.2021)

Den tyske høyreekstremisten Manuel Ochsenreiter døde forrige onsdag av et hjerteinfarkt i Moskva, 45 år gammel. Ochsenreiter var på rømmen fra tyske og polske påtalemyndigheter for sin antatte rolle i et terrorangrep i Vest-Ukraina. Han hadde også medvirket i russisk propaganda, inkludert angrep på Norge. Det er ingen mistanker rundt dødsfallet.

Terrorangrepet fant sted i Uzjhorod i Transkarpatia, en vestukrainsk region som grenser til Ungarn og har en stor ungarsk minoritet. I februar 2018 kastet to polske høyreektremister en brannbombe inn i et ungarsk kultursenter. Hensikten var etter alt å dømme at ukrainske nasjonalister skulle få skylden, og slik øke spenninger mellom ukrainere og ungarere. En tredje polakk ble senere tiltalt for å ha organisert terrorhandlingen.

Alle tre hadde tilknytning til den polske høyreekstreme organisasjonen Falanga. Falanga er russiskvennlig, og medlemmer har slåss for de russiskkontrollerte opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina. Til politiet hevdet de at Ochsenreiter hadde gitt dem 1500 euro for brannstiftelsen.
Selv kalte Ochsenreiter anklagen absurd, men rømte like fullt til Moskva da tysk politi startet etterforskning mot ham. Polske påtalemyndigheter mistenker fortsatt at russisk etterretning var involvert i terrorhandlingen.

Nettverksbygging i Midtøsten og Russland

Ochsenreiter begynte å skrive for høyreekstreme tidsskrifter og aviser som tenåring. Fra 2009 var han redaktør for Zuerst!, et månedsmagasin viet til «det tyske folkets liv og overlevelse, og til å bevare den dyrebare tyske kulturarven». Zuerst! er innvandrings- og globaliseringsfiendtlig. Hovedfienden er USA, som man mener har påtvunget Tyskland en kultur preget av politisk korrekthet. På samme måte er man kritisk til den antinazismen som har preget Tyskland i etterkrigstiden, og til «sverting» av Det tredje riket.

Basert på felles fiendskap mot USA, begynte Ochsenreiter i alle fall fra 2009 en aktiv nettverksbygging i Syria, Libanon og Iran. Det skal ha vært på en konferanse i Iran i 2012 at han støtte på den polske høyreekstremisten Mateusz Piskorski.

Piskorski tilhørte et miniparti med bånd til Falanga, og hadde vært involvert i ulike Kreml-vennlige aktiviteter siden 2004, basert på troen på at slaviske østeuropeere var den hvite rasens beste håp. Piskorski organiserte allerede da «valgobservasjon» i omstridte områder i det tidligere Sovjetunionen. En type virksomhet som skal gi en illusjon av at disse valgene er internasjonalt anerkjente, og som har blitt trappet ytterligere opp siden starten på konflikten i Ukraina. Observatørene rekrutteres blant sympatisører i utlandet, inkludert høyreekstremister. I 2016 ble Piskorski arrestert av polsk politi for spionasje.

Piskorski skal ha introdusert Ochsenreiter til prorussiske miljøer i Europa og Russland. Blant dem organisasjoner med forbindelser til den russiske filosofen og ideologen Aleksandr Dugin, og til russiske oligarker, politikere og etterretning.

Putin-propagandist og “kritiker” av Norge

Fra 2013 begynte Ochsenreiter å dukke opp som kommentator på den russiskeide, engelskspråklige satelittkanalen RT (tidligere Russia Today), der han ble intervjuet om tysk politikk og konflikten i Syria. Fra 2014 ble han også en hyppig brukt kommentator om konflikten i Ukraina, med et russiskvennlig perspektiv der han omtalte Ukraina som en «feilet stat» styrt av en «bande» kontrollert av USA, NATO og EU.

RT har i mange år forsøkt å vise fram alt man mener er dårlig i vestlig politikk og samfunn. På denne måten håper man å nå ut til et publikum i vest som er kritisk til egne ledere og skeptisk til mainstream-media. Som del av dette har flere vestlige høyreekstremister og konspirasjonsteoretikere blitt hentet inn som ekspertkommentatorer og journalister. Til gjengjeld får de publisitet, og en platform der de kan framstå som viktige.

For et norsk publikum er det vel så interessant at Ochsenreiter også dukker opp som «politisk analytiker» og kritiker av «europeisk kjønnsideologi» i en «dokumentarfilm» som har blitt delt i barnevernskritiske miljøer flere steder i Øst-Europa. Filmen er etter alt å dømme produsert av organisasjonen Russiske Mødre, som blant annet har spredt påstander om at norske myndigheter står i ledtog med pedofile og vil indoktrinere barn til å bli homofile og transpersoner. I filmen påstås det blant annet at en norsk, «homofil mangemillionær og politiker» ved navn Audun Lysbakken har donert 30 millioner kroner til et program som skal fremme homofili i skoler og barnehager. Vi får også se en «typisk norsk lekeplass» med penisformede rutsjebaner.

Fra 2014 opptrådte Ochsenreiter også flere ganger som valgobservatør i Russlands nærområder sammen med Piskorski, blant annet under en folkeavstemning på den okkuperte Krimhalvøya.

Innpass i politikken

På den tiden da Ochsenreiter ble mistenkt for å ha organisert terrorbrannen i Uzjhorod, hadde han fått et slags innpass i tysk politikk som rådgiver for forbundsdagsmedlemmet Markus Frohnmaier. Frohnmaier har representert det høyreradikale partiet Alternativ für Deutschland (AfD) siden 2017. Til 2020 tilhørte han en radikal fraksjon kalt Der Flügel, som hadde forbindelser til nynazistiske miljøer.

Frohnmaier har vært en engasjert motstander av sanksjoner mot Russland, og har deltatt på flere Kreml-vennlige konferanser med og uten Ochsenreiter, inkludert på den okkuperte Krimhalvøya. Han har også vært valgobservatør i Russland. I 2016 var Frohnmaier, Piskorski og Ochsenreiter blant grunnleggerne av en Kreml-vennlig tankesmie i Tyskland.

Lekkede eposter fra før valget i 2017 omtaler Frohnmaier som en politiker som vil være lett å kontrollere, og kommer med forslag til hvordan man kunne hjelpe til med å få ham valgt. Forslagene er signert av Manuel Ochsenreiter. Frohnmaier kvittet seg med Ochsenreiter etter terroranklagene i Ukraina. Ochsenreiter holdt en lav profil i Moskva etter at etterforskningen av hendelsen i Uzjhorod begynte.

Dødsfallet vil gjøre det vanskeligere å komme til bunns i hva som skjedde i 2018. Men biografien hans illustrerer like fullt samspillet som har eksistert mellom Moskva og elementer på europeisk ytre høyre og Moskva, og som fortsatt pågår.