Sett fra Kreml er ikke Ukraina en virkelig nasjon, men et resultat av vestlig undergraving for å få kontroll over det postsovjetiske rommet.
I den dramatiske situasjonen som nå utspiller seg langs grensen mellom Ukraina og Russland, er det verdt å se på en artikkel Vladimir Putin publiserte 12. juni i år. Mest fordi den forklarer noe av den besettelsen Putin ser ut til å ha av Ukraina, men også fordi deler av budskapet kan gjenkjennes i Russlands propaganda mot omverdenen.
I artikkelen skriver Putin blant annet at den «muren» som har oppstått mellom Ukraina og Russland, i stor grad et resultat av spillet til ytre krefter. Enten det dreier seg om polakker, østerrikere eller i dag «vesten», i første rekke USA, har disse alltid forsøkt å undergrave enheten mellom Ukraina og Russland, som i virkeligheten er en og samme nasjon.
Som del av sitt eget geopolitiske spill for å svekke Russland, har de siden 2014 støttet en «kuppregjering» i Kiev, som benekter historien og spiller på lag med nasjonalistiske og høyreekstreme krefter. Ukraina skal bli et «anti-Moskva-Russland», og samtidig tømmes for ressurser. Slik Putin ser ut til å se det, kan Ukraina bare oppnå virkelig suverenitet i nært samarbeid med Russland.
Artikkelen ble publisert få måneder før den nåværende styrkeoppbyggingen på grensen mot Ukraina, og kan sees som et forsøk på å legitimere denne. Den nevner ikke at annekteringen av Krim var i strid med folkeretten, eller at det faktisk er Russland som undergraver Ukraina gjennom krigføringen i Donetsk og Luhansk, og som forsøkte å splitte landet i to våren 2014 da man aktivt forsøkte å fremme separatisme i hele Sør-og Øst-Ukraina.
Samtidig er forsøket på å gi ytre krefter og et illegitimt regime i Kiev skylden for at Ukraina vender seg vestover, en del av det samme budskapet som ledelsen i Kreml i snart 20 år har rettet mot sin egen befolkning og mot et vestlig publikum gjennom RT og andre Kreml-vennlige medier. Putin-regimet fremstiller seg som en forkjemper for det russiske folket, og for alle andre som motsetter seg amerikansk overherredømme.
Dette budskapet har fått et visst gjennomslag blant høyreradikale, høyreekstreme, konspirasjonsteoretikere og enkelte representanter for venstresida, som mener at USA eller en internasjonal elite vil frata nasjoner retten til å bestemme over sin egen fremtid. Det er nesten
identisk med det jeg fikk høre da jeg intervjuet vestlige fremmedkrigere som hadde reist til Øst-Ukraina for å slåss for de to russiskkontrollerte opprørsrepublikkene der.
Inspirert av tankene til den russiske filosofen Aleksandr Dugin, som betrakter verden som en slagmark i krigen mellom en atlanterhavsblokk som baserer seg på opplysningstidens verdier med liberalisme, materialisme og kapitalisme og ønsker å gjøre disse verdiene universelle, og en tradisjonelt innstilt «kontinentalsfære» med Russland som sentrum, hevdet Guillaume Lenormand fra den identitære gruppen Unite Continentale at det var nødvendig å «redde» Øst-Ukraina fra å bli erobret av USA, og hindre at USA spiste seg lenger inn i Russlands tradisjonelle interessesfære.
En analyse som Putin og andre ser ut til å oppriktig tro på selv, og som en periode gav regimet legitimitet også blant russiske ultranasjonalister. Fra et russisk perspektiv er både Ukraina, Den arabiske våren og den nåværende motstanden mot Lukasjenko-regimet i Hviterussland vestligstyrte «regimeskifter», og ikke et uttrykk for folkets vilje. Og det samme gjelder opposisjonelle krefter i Russland, som også er verktøy for ytre krefter som vil splitte opp og skaffe seg kontroll over hele det postsovjetiske rommet.
Denne analysen kan nå ende med en full invasjon av Ukraina.